Nedlastbare filer: | ||
Kildekode |
Manuskriptbeskrivelse til Catilina, 1. versjon
skrevet av Tone Modalsli
1. NBO MS.4° 936
Egenhendig arbeidsmanuskript. Slutten mangler. To skrivehefter, til sammen 47 blad. Heftene har to forskjellige
gjennomgående folieringer, her refereres til
folieringen 1–47. På bl. 1r: «Catilina / Drama / i / tre Acter. / 1849.» Manuskriptet ble utgitt diplomatarisk
i 2000 (Ibsen 2000) og konservert samme
år.Konserveringen ble foretatt
med støtte fra Institusjonen Fritt Ord og
Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsningen. For beskrivelse av
manuskriptet før konservering, se Ibsen 2000.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Øvre del av bl. 1r inneholder stykkets tittel,
undertittel og årstall, nedre del rolleliste.
Skuespillets tekst finnes på bl. 1v–17v
og 19r–47v. Den manglende slutten (de siste fem
replikker) har stått på et nå
bortklippet bl. 48. Teksten svarer til 1850-utgaven til og
med «Elysium!»
(
), men er ikke
identisk med denne. Det finnes knapt en side uten Ibsens rettelser. Bl. 18, siste blad i første hefte, inneholder utkast til plan for scenene i første og annen akt. Bl. 18r gjelder annen akt, bl. 18v første akt og første scene i annen akt. Bl. 18v må være skrevet før bl.
18r: Planen for begynnelsen av annen akt er forskjellig
på de to sidene, og utkastet på bl. 18r
svarer bedre til manuskriptets tekst; dessuten har bl. 18v
navneformen «Fulvia» mot «Furia»
på 18r, «Fulvia» finnes ellers bare
første gang navnet forekommer i stykket (bl. 6r). Flere steder, særlig i margen, har Ibsen skrevet
spredte ord, bokstaver og tegn, dessuten tall som
hovedsakelig angir antall verslinjer. På heftenes
forsider har han skrevet heftenummer («No 1» og
«No 2»), på forsiden av hefte 1
har han dessuten skrevet stykkets tittel og tegnet et mønster. Manuskriptet må være det som Ibsen i
forordet til annen utgave av Catilina 1875 omtaler som «mit rå urettede udkast» (
). Stykket ble trykt etter en avskrift av dette
ved Christopher L. Due (HU 1, 121; Due 1909, 47); dette trykkmanuskript er
gått tapt.
DATERING.
Bl. 1r «1849»; bl. 32r (etter annen akt) «25/2–49».
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av to skrivehefter. Begge har
opprinnelig hatt 16 blad. Heftene har likt omslag av papir
med trykt mønster i rødt og sort
på grønn bunn. Heftetråden er
gulaktig, men se nedenfor om hefte 2. Folieringene er nyere. Første blad er ufoliert. De
øvrige blad er foliert gjennomgående
2–47; foliotallet [35] mangler.
Det finnes også en foliering 2–44, der
mange av tallene er strøket over.
Hefte 1, bl. 1–18: Bl. 1–3 og 6–18
er de opprinnelige 16 blad. Bl. 4–5 er et innlagt
dobbeltblad, opprinnelig løst, nå
festet. To lapper er limt inn (på bl. 6r og 9r),
opprinnelig festet med oblater. Det er tydelige merker etter
oblatene. Begge lappene var brettet på tvers for
å tilpasses heftets sidestørrelse. De
var gått i to deler langs bretten, men er
nå satt sammen igjen. Lappene erstatter tekst
under og var festet slik at noe av denne ble skjult; ved
konserveringen er de montert slik at teksten er blitt synlig. Lappen på bl. 6r måler 170 x 137 mm.Alle mål er bredde x høyde, målt midt på siden. Nedkanten er festet (hengslet) i høyre og venstre side på øvre del av bladet, samme sted der lappen
opprinnelig var festet. Lappen på bl. 9r
måler 150 x 150 mm og er nå festet til
bladet langs innerkanten, ikke i nøyaktig samme
posisjon som tidligere.
Hefte 2, bl. 19–47: Bl. 19–21,
23–34 er de første 15 blad av de
opprinnelige 16; det 16. er klippet bort uten spor av tekst.
Bl. 22 var løst, men er nå festet til
bl. 23 langs innerkanten. Bladet kan ikke ha ligget der fra
begynnelsen, for overstrykninger på hvert av
bladene 21 og 23 har smittet over på det andre.
Bl. 35–47 er heftet inn foran det opprinnelige 16.
blad. Et siste blad [48] av disse er
også klippet bort, men en smal rest står
igjen langs falsen, og spor av skrift anes på
versosiden av denne resten. Omslaget var i bedre stand enn
på hefte 1. I de innsydde bl. 35–47 er
det to slags heftetråd, gulaktig og brunsort.
Alle blad er beskrevet på begge sider, bortsett fra
de to innlimte lappene og bl. 22 som har tekst bare
på rectosidene.
TILSTAND.
Etter konserveringen er manuskriptet i svært god
stand. Konserveringen er utført slik at tidligere
skader er reparert, men fortsatt synlige. Enkelte steder,
først og fremst i overstrykninger, har blekket
smittet over til motstående side. Det finnes noen
flekker. Fra og med bl. 30r sees hull etter
gjennomgående nålestikk i nederste
høyre hjørne.
PAPIR.
Papiret i selve heftene er gulaktig konseptpapir; siden måler ca. 166 x 213 mm.Ytterkanten er skadet; bredden er målt der mest papir er bevart. I de innlagte bl. 4–5, 35–47 og de innlimte lapper er papiret av annen og noe dårligere kvalitet, gulaktig med rødskjær; siden måler ca. 170 x 217 mm. Om størrelsen på lappene, se ovenfor. Bl. 22 er i håndlaget, lyst blågrønt papir, ca. 107 x 214 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunsort
(gjelder både Ibsen og Due, se nedenfor).
Folieringen er med blyant.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er
høyrehellende. Noen
enkeltstående ord i margen (bl. 3v, 31v,
ikke del av teksten) er med rett skrift.
På bl. 1r, tittelsiden, er hoved- og
undertittelen og årstallet forseggjort
utført; over tittelen og på
høyre side er noen av ordene eller deler
av dem skrevet med større bokstaver. Fra
og med nedre halvdel av siden er skriften for det
meste rask og ikke alltid lett å lese.
Særlig bl. 18 må være
skrevet fort. På bl. 1v og 2vr er tekst
tilføyd i margen på tvers av
skriveretningen; enkelte andre steder finnes
tekst/enkeltord skrevet på
skrå. Strykninger er foretatt ved
overstrykning, ved bølgestrek, ved korte,
tette, venstrehellende streker; større
strykninger ved diagonalstrek, forskjellige typer
kryssende streker samt loddrette
bølgestreker. Han har brukt noe
forskjellige pyntestreker på tittelbladet,
mellom aktene og under aktbetegnelsene; enkel strek
under rollenavn, noen steder bølgestrek
under sceneanvisning.
2. Christopher L. Due: Noen
rettelser er skrevet med en annen hånd; i
motsetning til Ibsen bruker denne overveiende
gotiske bokstaver. Det er sannsynlig at disse
rettelsene ble foretatt under Dues arbeid med
renskriften, og det har vært antydet at de
kunne være Dues (ES 3, 371; HU 1, 211; Van Laan 1992a,
12). Sammenligning med håndskriften
i noenlunde samtidige dokumenter som kan tilskrives
Due (SAK Grimstad tollarkiv nr. 194), godtgjør
at disse rettelsene er skrevet av ham. Due
(1827–1923) var tollkontorist i Grimstad
fra 1845.
3. Julius Elias: Noen
hakeparenteser med blyant er sannsynligvis skrevet
av Julius Elias (1861–1927, tysk litterat,
kunsthistoriker og oversetter), som har redegjort
for manuskriptet i ES (3, 370–77). Tilsvarende parenteser
finnes i flere av manuskriptene NBO Ms.4°
1107–19, og for disse har katalogen i
Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling et
notat om at de inneholder blyantstreker
(særlig parenteser) som er «satt der
av Julius Elias under arbeidet» med ES.
4. Andre: Det er uvisst hvem som har utført folieringene.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel finnes på innsiden av
første og siste omslagsside i hvert hefte. Hefte
1 har dessuten stempel på bl. 1r, 4r og 18v; hefte
2 på bl. 47v. Katalogsignaturen finnes
på innsiden av første omslagsside i
begge hefter.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo.
Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket)
kjøpte manuskriptet, sammen med andre
Ibsen-manuskripter, av journalist Oscar Nandrup i 1901.
Etter at Ibsen hadde reist fra Norge i 1864, ble det
oppbevart sammen med andre av Ibsens papirer og eiendeler i
Kristiania. For å dekke Ibsens gjeld lot hans
kreditor, overrettssakfører Hans Jacob Nandrup
(Oscar Nandrups far), en del av sakene selge på
auksjon i 1864. Ibsens private papirer, blant dem
manuskriptene, ble ikke budt ut (Dahl 1985–86,
202).
2. FORORD I BREV 5. JANUAR 1850 TIL OLE SCHULERUD
Egenhendig arbeidsmanuskript. På s. [3]: «Forord.»
Manuskriptet finnes som del av brevteksten, på brevets s. [3]. Det inneholder fullstendig tekst til et forord, med rettelser. Det er skrevet med blekk; skriftbildet er mørkebrunt. Skriften er høyrehellende og omhyggelig. Brevet blir trykt og beskrevet i HIS b. 12. Det tilhører Ibsenhuset og Grimstad bymuseum.